Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Tanker’

Mother’s Whistler

Jeg skjønte akkurat at det å filtrere sorgen sin med piggtråd er en veldig dårlig idè. Man vil jo så klart filtrere så godt som mulig, og når man ikke har annet enn piggtråd tilgjengelig er det jo helt naturlig at man tar det i bruk.

Men det er nok best å vente på en klem.

Jeg vil ha et kamera.  Jeg hadde nettopp bursdag(hint hint)

Youn Sun Nah vil dere skjekke ut, selv om det ikke er det jeg hører på akkurat nå.

Soundtrack: Moondog – New Amsterdam

Read Full Post »

Av og til blir man fanget i sin egen melankoli, og det behøver ikke å være en dårlig ting. Jeg vet ikke om jeg vil klare å holde meg stabil. Vi får se.

Viva la Einstürzende Neubauten og viva la melankoli.

Det rulla godt på tunga ikke sant?

Soundtrack: Einstürzende Neubauten – Nagorny Karabach

Read Full Post »

Dette bildet minner meg om noen. Hvem det er skal jeg ikke si.

Men det er et fint bilde.

I natt har jeg vært våken hele tiden. Jeg fant en edderkopp. Edderkoppen havna i toalettet og jeg bestemte meg for å rundvaske. Jeg har vel ikke rundvaska så mye ennå, men jeg har ommøblert leiligheten og tatt oppvasken og skal begynne å vaske gulvet etter jeg har kost meg litt til med kaffe og røyk. Macen min er nå strategisk plassert ved vinduet, så når jeg røyker nå vil det ikke lukte så mye som før.

Jeg har litt for hyppige angstanfall for tiden, jeg tror det er noe som koker litt oppi hodet mitt jeg må ordne opp i. Jeg har en tendens til å bare unngå ting som koker i hodet mitt selv om det nesten koker over. Jeg lover at jeg skal skjerpe meg.

Soundtrack: Dum Dum Girls – Will Be

Read Full Post »

Fire Of Ada

Idag ble jeg skremt av min egen skygge. Kan det bety? Jeg tror det er litt teater det og.

Jeg liker Erlend Loe, jeg føler han er litt meg. Nå er det selvfølgelig slik de fleste føler om en forfatter man liker. Vi liker jo en tekst fordi vi kjenner oss igjen gjør vi ikke det? Jeg vedder på at du kjenner deg igjen i det jeg skriver av og til. Jeg er litt deg vet du. Det er bare sånn det er.

Konklusjonen av dette må vel være at verden ikke er så komplisert som alle skal ha det til? Hvis du kjenner deg igjen i en random fyr som babler om ingenting på nettet kan det jo hvertfall ikke bety at ting er mer komplisert enn vi tror.

Tenk så fint det hadde vært om vi ikke kunne snakke. Kroppspråk er en fin ting. «Ja» og «Nei» sier den oftest. Vi kan komplisere det til «Min mat» og «Jeg vil ha deg», men det er jo egentlig bare nei og ja, er det ikke? Det er det jeg tror hvertfall. Nå for tiden snakker vi jo om aksjer, økonomi, respekt, følelser, Em9 og tillit. Penger er jo bare en illusjon på eierskap. Eierskap=min=hold deg unna=nei ikke ta det=nei. Em9=ja, for det er en fin akkord. Jeg spiller kanskje litt for mye Em9, det er alltid den akkorden jeg spiller først når jeg tar gitaren. Eller noen ganger Emadd9, den er enda tristere, men litt mindre diffus.

Og følelser, de sier jo så mye rart. De sier «jeg er forelsket», «jeg er såret», «jeg er glad», «jeg vil ha pepperkake». Noen ganger sier de så mye at man blir helt forvirret. Da føler man seg ofte litt sår, jeg tror det er sånn jeg vil beskrive det, den følelsen jeg får når følelsene blir slitne av å si så mye rart uten å få respons.

Jeg tror alle vil få det mye bedre når de forstår at følelser egentlig bare sier ja og nei. Jeg håper det, for da er det ganske enkelt, og hvis det er sånn, da kan jeg hjelpe mange med å fortelle de at følelser, det er stort sett bare ja og nei.

De kan si kanskje da, det er vel da ting begynner å bli vanskelig.

Faen.

Soundtrack: Tin Hat Trio – Helium Reprise

Read Full Post »

Grunnen..

..til at jeg ikke vil sove er at jeg vet at den nye dagen som kommer etterpå ikke vil gjøre meg mer tilfreds enn det jeg allerede ikke er. Det gjør meg litt redd.

Soundtrack: Cornelius – Another View Point

Read Full Post »

Alt er mye klarere, og finere oppe. Luften smaker litt bedre. Likevel faller jeg tilbake.

Lørdagsmorgen klokka 10 pakker jeg sammen macen og klærne i fin koffert og min gamle skolesekk fra barneskolen. Den er blå skal dere vite, og romslig og fin og har plass til nesten alle klærne mine. Jeg tenker ikke over dette før jeg sitter på bussterminalen, men jeg kommer til å tenke på at jeg må se svært rar ut med en gammel koffert med et iMac-stativ stikkende ut så jeg ikke klarer å holde den på vanligvis, men bære den som om det var en mikrobølgeovn. Og med den søte blå sekken i kontrast til grønn fløyelsjakke og six-pence som nesten faller av hele tiden pga headsetet mitt. Jeg lurer på hva de tenker når de ser slike rare folk. Jeg prøver å finne ut hva jeg selv ville ha tenkt, men det går ikke an å vite sånt.

Jeg prøver å se litt på folk rundt meg, det kan se ut som over gjennomsnittet har lagt merke til meg, men de sysler jo bare med sitt. Jeg så sikkert ikke så rar ut som jeg selv trodde, eller kanskje folk bare er litt redde.

Jeg ville ha spurt meg om en røyk og slått av en prat og spurt om den rare tingen som stikker ut av kofferten. Men såklart jeg ville gjort det, jeg gjør meg jo selv til den jeg vil, er det ikke det alle gjør? Og man liker jo den man vil være.

Akkurat når jeg tenker litt på dette spør en jente meg om jeg har en lighter, hun ler litt av den søte rosa lighteren og spør meg hva jeg har i kofferten min.

Jeg tror hun ble litt skuffet når jeg sa det var en iMac.

Bussturen var fin, jeg har fått meg en iPod, den heter Ambassador iSpock og har 149 gigabyte med nøye utvalgte låter fra biblioteket mitt. Jeg har aldri hatt en mp3-spiller før(over lengre tid) så stemningen i det å gå rundt i byen og høre på Massive Attack, og det å sitte helt fremst i bussen i andre etasje med fin utsikt, og høre på Cornelius var nesten overveldende. Jeg satt i 10 timer i bussen tror jeg, jeg er ikke helt sikker, men det var fint. Jeg likte det, jeg har aldri følt jeg har hatt så god tid til å høre på musikk før.

Monica ventet på meg da jeg kom og ga meg en klem. Dere har sett henne før, -hvis dere har lest litt mer enn bare dette så klart.

Jeg forklarer resten i bilder.

Idunn kom også på besøk.

Jeg glemte å fortelle at jeg og Monica har danset vals i både 3-takt, 4-takt og 5-takt denne helga.

 

Soundtrack: Tool – Ticks And Leeches

Read Full Post »

Akkurat nå sitter jeg i hjørnet mitt i leiligheta til Hans og gjengen og drikker kaffe mens jeg hører på Massive Attack. Stemningen rundt Mezzanine-albumet er så utrolig at jeg drømmer meg bort når jeg hører på det, uansett settingen.

«Dream on, dream on» Synger de, akkurat den setningen passer jo veldig godt her jeg sitter og drømmer og faller inn i tanker. Jeg er ikke så flink til å sette ord på disse tankene mine, men heldigvis har jeg et talent for å sette toner på disse tankene. Det som er litt morsomt med dette er at tonene jeg spiller og eller skriver ned ikke er inspirert av musikken jeg hører på, men av tankene musikken gir meg.

Det er altså ofte jeg sitter og hører på Monolithic og blir inspirert til å lage en stemningsfull fin jazz-låt med fine strykere og myk vokal. Tror kanskje det er den største, og kanskje eneste fordelen jeg har som låtskriver, nettopp det at jeg ikke blir inspirert av musikk, men det musikken gir meg, derfor lager jeg ikke musikk som ligner på noe av det jeg hører på.

Det er klart det ligner på musikk som er laget fra før, det gjør omtrent alt av alle band, men det er ikke så sikkert jeg har hørt den låta det ligner på.

Men jeg klarer ikke å lage musikk når det er folk her, det er kanskje min største svakhet, jeg må vente til jeg flytter for meg selv.

I går var jeg på gratiskonsert på Youngstorget, og litt dyrere konsert på Revolver, Cyaneed spilte begge steder og det var jo fett som vanlig. Men det som virkelig imponerte meg var disse gutta. Jeg har ikke skjekket ut myspace-musikken deres selv nå(Massive Attack nå), så jeg vet ærlig talt ikke hvordan de høres ut i studio, men den konserten de hadde på Youngstorget var intet annet enn helt fantastisk.

(Jeg skrev faktisk alt dette mens Hans, Petter og Eva satt på stua, jeg fortjener credz)

Edit: Har nå hørt litt på Mokoomba på myspace, og jeg konkluderer med at det ikke er halvparten så fett i studio som live, men fortsatt greit å høre på.

 

Soundtrack: Massive Attack – Teardrop

Read Full Post »

Older Posts »