Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Kjærlighetssorg’

Som dere nerder som kan binærkoder utenat (og/eller dere som var lure nok til å søke opp en binary translator) vet har jeg det ikke helt supert for tiden. Jeg hadde det ikke supert i sommer, og nå har jeg det ikke supert, bare at noen ganger kan jeg gjøre ting som gjør deler av livet litt supert likevel, så jeg klarer meg jo. Og som Eivind sa, så hjelper det med eplemost på bare jazz.

Men altså, i dag sov jeg altfor lenge, jeg sov såpass lenge fordi jeg satt oppe og tenkte. Så la jeg meg, og tenkte litt, før jeg tok meg en røyk og tenkte. Jeg tenkte til og med når jeg satt på do. Jeg må slutte å tenke. Så inviterer Ebba meg hjem hos henne for å drikke te og ikke tenke. Hun bor litt langt unna, så jeg hørte gjennom Lift Your Skinny Fists Like Antennas to Heaven av Godspeed You! Black Emperor på veien dit mens jeg spiste pølse og tenkte.

-Han ved siden av meg har samme hår som han fyren vi traff tilfeldig mens vi gikk tur med hundene, -Konows Gate, -Denne sangen hørte jeg faktisk på når jeg venta på at hun skulle komme hjem fra skolen, -Ullgenser, -Skjerf, -Hun jenta smilte til meg, smilet ligner på..

Ja dere skjønner nok greia.

Hvordan dette er mulig vet jeg ikke, men tvert jeg fikk en klem av Ebba forsvant alt dette, og alt som stod i tankene mine da var øyeblikket der og da.

Jeg er litt loka, som Ebba så fint sier det.

Dette er også litt loka: Bell Ringer Fail

Soundtrack: Thomas Dybdahl – Rain Down On Me

Advertisements

Read Full Post »

01000001 01110101

00110101 00100000 01101101 11000011 10100101 01101110 01100101 01100100 01100101 01110010 00100000 01101111 01100111 00100000 01100100 01100101 01110100 00100000 01100111 01101010 11000011 10111000 01110010 00100000 01100110 01101111 01110010 01110100 01110011 01100001 01110100 01110100 00100000 01101100 01101001 01101011 01100101 00100000 01110110 01101111 01101110 01100100 01110100 00100000 01101000 01100101 01101100 01100101 00100000 01110100 01101001 01100100 01100101 01101110 00101110 00100000 01001010 01100101 01100111 00100000 01110100 01110010 01101111 01110010 00100000 01101010 01100101 01100111 00100000 01100010 01110101 01110010 01100100 01100101 00100000 01110011 01101011 01100001 01100110 01100110 01100101 00100000 01101000 01101010 01100101 01101100 01110000 00101110

 

01010011 01101111 01110101 01101110 01100100 01110100 01110010 01100001 01100011 01101011 00111010 00100000 01000001 01100010 01101001 01100111 01100001 01101001 01101100 00100000 01010111 01100001 01110011 01101000 01100010 01110101 01110010 01101110 00100000 00101101 00100000 01010011 01110100 01110010 01100001 01101110 01100111 01100101 00100000 01010100 01101000 01101001 01101110 01100111 01110011 00100000 00001101 00001010 00101000 01000001 01100010 01101001 01100111 01100001 01101001 01101100 00100000 01010111 01100001 01110011 01101000 01100010 01110101 01110010 01101110 00100000 11100010 10000000 10010011 00100000 01010011 01110100 01110010 01100001 01101110 01100111 01100101 00100000 01010100 01101000 01101001 01101110 01100111 01110011 00111010 00100000 01101000 01110100 01110100 01110000 00111010 00101111 00101111 01101111 01110000 01100101 01101110 00101110 01110011 01110000 01101111 01110100 01101001 01100110 01111001 00101110 01100011 01101111 01101101 00101111 01110100 01110010 01100001 01100011 01101011 00101111 00110100 01111010 01010110 01100100 01010111 01001100 01010110 01000010 00110101 01100110 01110101 01110101 01010111 01101010 01100010 01001000 01111001 00110010 01010110 01100001 01101011 01001101 00101001

Read Full Post »

Det er søndag, og det er kaldt. Det var ikke så kaldt da jeg gikk med Hans. Grunnen til det vet vi ikke, men det må være et fint svar. Enkelte personer gir bare fine svar.

Men det var kaldt da jeg gikk alene, jeg gikk i ens ærend ut i kulda for å sitte ut i kulda omgitt av musikk og lese bok. Musikk gjør også ting litt mindre kaldt, så lenge jeg liker den. Jeg liker egentlig kulde, det kjennes nesten ut som små isende fingre som sniker seg gjennom genseren min og stryker meg på magen, og i ryggen. Kulde vil jo ikke noe vondt, den bare advarer deg mot å være ute for lenge og med for lite klær. Den er litt misforstått, men det er jo det meste her i verden.

Den egentlig grunnen til at jeg liker kulde er det at jeg ikke liker sommer. Det er ikke noe jeg alltid har gjort, men det er noe jeg nylig har oppdaget. Det skjer alltid så mye på sommeren, menneskene er seg selv på sommeren og gjør det de selv vil. Eller, det er hvertfall det de selv tror. Jeg er litt usikker, jeg vet ikke hvordan mennesket fungerer, men jeg er hvertfall villig til å innrømme det. Dette har ingenting med at jeg ikke liker sommeren å gjøre.

«Hva gleder du deg mest til med sommeren Snorre?», det spørsmålet har vi nok alle fått, hvertfall alle vi som heter Snorre. Det er ganske forskjellig fra tid til person over til situasjon og så tid igjen hva vi svarer på det. Vi svarer ofte uten å tenke oss om. Jeg ville svart festival, uten å tenke meg om i et sekund. Hadde du spurt for 4 år siden ville jeg ikke ha svart det, jeg ville derimot ha tenkt meg lenge om, og funnet ut at jeg ganske enkelt synes det er greit at det blir så varmt.

Festivaler er morsomme. Hadde jeg tenkt meg litt mer om hadde jeg svart at jeg gleder meg til å kunne være med mine mennesker, de menneskene jeg liker. Ikke nødvendigvis alle de jeg kaller venner, for jeg kaller litt for mange personer for venner, men bare vennene. Altså de som ikke bare er bekjente, men som faktisk betyr en hel del for meg. I fare for å såre noen mennesker vil jeg si jeg ennå har en slik sommer tilgode.

Jeg sier ikke at jeg ikke hadde venner rundt meg denne sommeren, for det hadde jeg, og det var ikke bare bekjente, de er venner. Men det er vanskelig å være vennen min når jeg ikke er mottagelig for oppriktig vennskap. Helt fra den tiden jeg lærte meg å få venner har jeg gledet meg til sommer, og hver gang hadde det skjedd noe som har trykt meg så langt ned i gjørma at jeg forbannet sola for å være der og minne meg om nederlaget. Alt ser alltid så fint ut på våren, når det begynner å bli varmt og man kan se at gresset reiser seg litt mer for hver dag, og kaféene begynner å bli så fulle at det faktisk er like så greit å kjøpe kaffe på narvesen og sitte på brygga, eller bare invitere folk hjem, som de gamle trønderne gjorde før i tiden. (Ja, det var vanlig det når vi ikke hadde kaféer, at venner møttes i vennekretsens fineste hus, det var en stor ære det å ha det fineste huset som ble valgt)

Denne sommeren her følte jeg at jeg ble trykt ned i søla for godt, jeg gadd ikke prøve igjen. Den personen jeg hadde mest tiltro i, og som ga meg mest varme og selvtillit fant ut at hun ikke ville mer. Det er forsåvidt helt greit, det er opp til hver enkelt person å føle på seg hva det er man egentlig vil. Den personen jeg ble konfrontert med var varm og trøstende, dvs den dagen det skjedde. De neste månedene ble jeg møtt med den kaldeste og jævligste masken jeg noengang har opplevd. Den var der ikke med hensikt, tror jeg, men den var der, og den holdt meg nede.

Nå har høsten og kulden kommet, jeg liker kanskje kulden fordi den ikke kommer for å gjøre vondt, den vil bare si ifra. Det er bedre med det enn kulden fra mennesker som kommer når de ikke vet hvordan de skal forsvare seg psykisk mot et annet, selv om ingen parter vanligvis mener noe vondt.

Bare Jazz var stengt, det var ikke koselig, så jeg gikk et annet sted. Jeg møtte mennesker, og det var fint.

Men jeg tror ikke jeg klarer å stole på at noen liker meg lengre, kanskje det er derfor jeg har blitt så innpåsliten mot de som faktisk viser meg litt varme. Så innpåsliten faktisk at det ble litt kaldt der og.

brb sigg

Soundtrack: Isis – Carry

Read Full Post »

Oh Smile

Jeg sliter litt med å skrive blogg for tiden, ikke nødvendigvis fordi jeg ikke har noe å skrive om, jeg har jo masse å skrive om.

Siden sist har jeg vært med på å rive en skole, en hytte, og jeg har mistet en kjæreste, og selvfølgelig lekt litt med folk og grill på bursdagen til Ida, og noe til.

Det er egentlig ikke så mye, men noe av det betyr veldig mye for meg på både godt og vondt, og man kan jo skrive masse om sånt, men det er jo ikke alt jeg vil dele. Jeg vil nødig bruke bloggen som en klagemur for kjærlighetssorg, men det er mitt liv og min blogg om mitt liv, så det må jo nevnes.

Jeg gjør generelt ikke så mye når jeg er hjemme i Skage som jeg er nå. Tvert imot har jeg en tendens til å miste døgnrytmen helt, miste motivasjonen helt, få problemer med å forholde meg med folk og bli helt tiltaksløs. Det er nok noe av grunnen til at forholdet gikk i vasken.

Dere må ikke misforstå meg, det er ikke barndomshjemmet mitt det er noe galt med, jeg trives veldig godt hjemme med moren min, jeg synes hun er et fantastisk menneske, selv om hun er mårragretten som fy. Men jeg sliter med selve stedet. Jeg har ingen gode minner herfra, og minnene jeg har trekker meg ned i søla. Jeg husker faktisk svært lite fra barndommen, det er som om jeg alltid har vært tenåring.

Dette er ikke et bra blogginnlegg, den har ikke noe poeng eller noe jeg vurderer som god lesestoff for folk, det er jo ikke sammenhengende en gang. Men jeg skriver fordi jeg føler for det.

Jeg vet ikke om jeg kommer til å skrive så mye fremmover, jeg er mildt sagt nede for øyeblikket og jeg savner å kunne forholde meg til Oda uten å være redd for at hun skyver meg unna, jeg skriver ikke godt når jeg er trist.

Soundtrack: Antony and the Johnsons – Her Eyes Are Underneath the Ground

Read Full Post »