Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Band’

Frank

Jeg liker Frank. Frank er en sang, jeg laga Frank for en ukes tid siden, og jeg har i tilegg miksa til en awesome synth som hever låta betraktelig og får folk til å tenke at dette er laga av en fyr som vet hva han gjør. Det er hvertfall det jeg håper folk vil gjøre. Jeg skriver ikke tekst, så jeg er ikke sikker på om låta kommer til å hete Frank etter at Lars har skrevet tekst til den, men det kan jo hende. Hvem vil ikke høre en låt som heter Frank?

Jeg har masse skjegg og langt hår for tiden og ser generelt ut som en lurv. Jeg har vært sånn i noen år nå egentlig. Nå skal jeg fortelle deg en hemmelighet.

Sånn egentlig er jeg sånn bare fordi jeg prøver å bygge opp selvtilliten min.

Selv om jeg ser ut som en lurv så har jeg draget på damene da, eller hvertfall Fride.

Soundtrack: Kaada – A Day And A Night And A Day

Reklamer

Read Full Post »

Jeg sliter skikkelig med nettet for tiden, det vil rett og slett ikke funke. Jeg satte på Tool omtrent samtidig som jeg åpna denne siden, nå som jeg har begynt å skrive er jeg på låt nummer 5, og siden er fortsatt ikke helt ferdiglastet. Men rebelsk som jeg er skriver jeg likevel.

Kort oppsummering:

  • Første møte med nevø Emil.
  • Fått tilbud om å kjøpe en gitar som Hans Magnus Ryan har brukt til en innspilling av en EP.
  • Chilla med mamma.
  • Installert Windows 7 på PC’en til mamma og konfigurert den til å se akkurat ut som variant av Mac OS X.
  • Road trip med søster og svoger ned til Oslo med bilen full av musikalsk stæsj.
  • Besvimte på toget men fikk beskjed om at det var helt naturlag – kan skje med alle.
  • Spilt masse Morrowind og har fått et awesome sverd som kan brenne opp store monsterrotter.
  • Kommet hjem fra trøndelag til en Fride som akkurat var på vei til påskeferie i trøndelag.

Jeg har det fint da. Å spille i band fungerer som en selvtillitsboost, og selv om jeg ikke eier nåla i veggen, så er jo veggen egentlig veldig fin å se på uten den forbanna nåla.

Det blir ikke noe soundtrack i dag, jeg synes dere for en gangs skyld kan bestemme selv hva dere vil høre på.

Read Full Post »

Grow Grow Grow

Jeg er forbausende fornøyd med ukens Last.FM-charts. Den er rett og slett vakker.

Er dere ikke enige?

Jeg leker meg litt i studio for tiden med Detergent, og jeg elsker det. Jeg tror det kan bli noe fint ut av det bandet.

Soundtrack: PJ Harvey – Beautiful Feeling

Read Full Post »

Krækkling

Idag fant jeg tilfeldigvis mitt gamle band på LastFM. Og minnene strømmet inn. Jeg skal si deg vi hadde et jævlig bra band, selv om det fungerte like bra om en 150 år gammel skildpadde med hjerteproblemer. Vi startet i 9. tror jeg, selv om jeg er litt usikker. Det startet som et coverband, vi skiftet hyppig vokalist og prøvde noen ganger å synge selv, noe som endte i spetakkel uten like. Men hoi så morsomt det var. Jeg ville gitt bort mac’en min for å kunne oppleve de naive forhåpningene og de dårlige konsertene igjen. Vi hadde så mange oppturer og nedturer i det bandet at hvis vi hadde fortsatt i noen år til hadde vi trolig endt opp som Metallica. Generelt sett funka bandet veldig bra, hvertfall etter jeg kjøpte meg en Gibson Les Paul i 10. og begynt å øve som om livet stod på spill – noe jeg følte det gjorde.

Vi spilte noen coverlåter på Olav Duun en gang, jeg husker ikke i hvilken anledning, men vi vant uansett et stipend på 1000 kroner, noe som førte til høy selvtillit, selv om vi ble slått av ei jente som spilte fløyte gjennom nesa. Det var da jeg begynte å få sansen for å lage egne låter. Jeg ble selvvalgt sjef i bandet og lagde låter og prøvde å få resten til å lære seg låtene, det var mye uenighet, men når det bare var jeg som skrev låter er det jo klart at noen ikke liker alt jeg lager, spesielt siden jeg ikke klarte å lage bra musikk.. Men etterhvert ble jeg bedre, og jeg lagde bedre og bedre låter, vi bevegde oss litt bort fra den enkle punkrocken, og musikken ble mer bassert på 80-talls og Post Rock. Jeg syntes alltid de andre var litt feige, for jeg likte å gjøre det litt avansert, og ikke megafengende hele veien. Jeg kunne gjerne ha en 2 minutter lang intro, for å så eksplodere i kaos. Men resten av bandet likte Guns N’ Roses.

Likevel klarte jeg å trenge inn litt proggressive elementer i musikken, og de andre i bandet begynte å komme med sine egne ideér. Noe jeg likte godt, for jeg begynte å bli lei av å basere bandøvelsene med å lære alle hva de skulle spille. Og plutselig var trommeslageren bedre enn meg til å lage låter, det likte jeg dårlig, samtidig som jeg elsket det, for låtene fikk etterhvert en kvalitet som faktisk var bra nok til å vise til folk uten å bli bua ut. Og jeg fikk faktisk en fan. «Så flink du er!» sa hun på nettby og spurte om jeg var singel. Da tenkte jeg at autografene kom til å bli etterspurt snart. Men så flytte jeg til Inderøya, og siden har jeg ikke spilt med det bandet.

Jeg har faktisk nesten ikke hatt et band jeg er fornøyd med siden, jeg er litt på utkikk nå, men nå befinner jeg meg i trøndelag, og det er ikke lett å skaffe band i Oslo mens jeg er her. Men det skal nok ordne seg. Hvis du tilfeldigvis er ute etter en jam, så er det bare å si hei.

156841

Jeg synes foresten jeg ligner bemerkelsesverdig på Dave Grohl der jeg står og krimpler.

Soundtrack: Tom Waits – Woe

Read Full Post »