Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Parabola

Jeg sliter skikkelig med nettet for tiden, det vil rett og slett ikke funke. Jeg satte på Tool omtrent samtidig som jeg åpna denne siden, nå som jeg har begynt å skrive er jeg på låt nummer 5, og siden er fortsatt ikke helt ferdiglastet. Men rebelsk som jeg er skriver jeg likevel.

Kort oppsummering:

  • Første møte med nevø Emil.
  • Fått tilbud om å kjøpe en gitar som Hans Magnus Ryan har brukt til en innspilling av en EP.
  • Chilla med mamma.
  • Installert Windows 7 på PC’en til mamma og konfigurert den til å se akkurat ut som variant av Mac OS X.
  • Road trip med søster og svoger ned til Oslo med bilen full av musikalsk stæsj.
  • Besvimte på toget men fikk beskjed om at det var helt naturlag – kan skje med alle.
  • Spilt masse Morrowind og har fått et awesome sverd som kan brenne opp store monsterrotter.
  • Kommet hjem fra trøndelag til en Fride som akkurat var på vei til påskeferie i trøndelag.

Jeg har det fint da. Å spille i band fungerer som en selvtillitsboost, og selv om jeg ikke eier nåla i veggen, så er jo veggen egentlig veldig fin å se på uten den forbanna nåla.

Det blir ikke noe soundtrack i dag, jeg synes dere for en gangs skyld kan bestemme selv hva dere vil høre på.

Ruach

Jeg prøvde å sove, jeg lover.

Men når nattamusikken fenger meg så mye som Masada gjorde nå klarte jeg ikke å gjøre annet enn å ligge å knipse i takt og drømme om saksofoner og sag. Jeg ønsker meg en sag, og en cellobue eller noe, kanskje fiolinbue? Jeg vet ikke hva som funker best jeg, men sag er hvertfall svært morsomt å spille på, dere burde prøve det.

Uansett, jeg er hjemme i trøndelag en liten tur. Litt for å møte min nevø Emil for første gang, og litt fordi NAV dreit seg ut og ga meg for lite penger. Emil er ca 6 uker gammel og har rødt hår, og er litt tjukk. Tjukke babyer er alltid litt mer stas enn de tynne synes jeg.

Detergent er snart ferdig med sin første EP og hurra for det, dette er meg i studio – as handsome as always.

Soundtrack: Masada – Hashmal

Grow Grow Grow

Jeg er forbausende fornøyd med ukens Last.FM-charts. Den er rett og slett vakker.

Er dere ikke enige?

Jeg leker meg litt i studio for tiden med Detergent, og jeg elsker det. Jeg tror det kan bli noe fint ut av det bandet.

Soundtrack: PJ Harvey – Beautiful Feeling

Jeg har starta en ny blogg med min gode venninne Fride, så jeg vet ærlig talt ikke om jeg kommer til å poste så mye stuff her i nærmeste fremtid. Kan hende jeg kommer tilbake og poster som en gærning, eller det kan hende jeg bare sletter den etterhvert. Det får vi se på.

Dette er bloggen vår. Den personen som klarer å svare på hva tittelen refererer til skal få en bolle tilsendt i posten.

Soundtrack: Xploding Plastics – Joy Comes In The Morning

Moving

Hei, jeg har min egen leilighet. Det vil da si jeg leier den, og ikke eier den. Men leier er jo bare eier med en ekstra l, og vi liker jo alle l, gjør vi ikke? Uansett er det veldig fint. Selve leiligheten er jo fin i seg selv, Fride som bor ca 2 meter unna er fin, min egen postkasse er fint og jeg kan gå naken rundt når jeg vil. Så alt er egentlig ganske fint, så lenge jeg husker å trekke for gardinene når jeg går naken rundt, eller så kan både jeg og Fride bli ganske flaue når hun skal komme på besøk.

Jeg har ingen stekepanne. «Jeg kan jo bare kjøpe en..» «Neineinei, det ordner jeg, du skal få en i posten snart». Jeg har klart meg uten stekepanna da, det meste kan jo varmes i ovnen, -både kylling, poteter, svinekjøtt og fisk.

Jeg skulle gjerne lagt ut masse bilder, men jeg har ikke masse bilder å legge ut av leiligheta, derimot et smashing bilde av kjøkkenet tatt med Photobooth. Behold!

Det er et koselig kjøkken, synes ikke dere? Det er litt rotete akkurat nå, men jeg har en veldig slapp dag i dag, jeg har ikke laget middag en gang, bare en litt uvanlig stor sandwich med veldig mye kylling. Ser dere den matboksen oppå kjøleskapet? Da jeg dro fylte mamma den med mat til meg, jeg synes det var snilt gjort. Men da jeg hadde båret macen min fra A til B på togstasjonen i Trondheim skalv hendene mine så mye at når jeg prøvde å spise, mistet jeg den ene brødskiva på gulvet. Damn.

Liten oppsummering over ting som har skjedd siden sist:

-Jeg har flytta til Greverud, og sagt opptil flere ganger til folk at jeg har flytta til Gjerdrum, av en eller annen merkelig grunn.

-Jeg har blitt sjarmert.

-Jeg har tydeligvis sjarmert vedkommende som sjarmerte meg, tror jeg.

-Invitert den sjarmerende og sjarmerte vedkommende på snøhulebygging i hagen.

-Har ennå ikke bygd hule i hagen.

-Jeg har måkka(med hjelp) inn til leiligheten så jeg kommer meg inn uten å vasse i en halvmeter snø.

-Jeg har hørt gjennom Ringenes Herre-soundtracket, og The Elder Scrolls IV – Oblivion-soundtracket.

-Har ennå ikke kjøpt/fått stekepanne.

-Startet i nytt band.

-Lånt en gitar med hodeskalle.

-Jammet i over en time på gitar med Eirik på RIFF.

-Blitt kasta ut av RIFF.

-Laget mat alene og naken på kjøkkenet.

-Spist nakenlaget mat.

-Funnet ut at jeg egentlig er litt skapnudist.

-Glemt å kjøpe månedskort og fått bot på 750, men han botmannen var hyggelig, så det går bra.

-Spist meg mett for 30 kroner på Blitz.

Og egentlig en del andre ting også, men det er vel ikke alt som er like underholdende å lese, jeg må tenke litt på dere som leser også. Jeg gjør vanligvis ikke det vet dere, jeg beklager det.

Men jeg skal ikke skjerpe meg, for jeg liker egentlig best å bare skrive for meg selv egentlig, så får dere lese det som er morsomt og hoppe over alt annet. Noe som ikke gir mening, siden dere uansett må lese det for å finne ut om det er morsomt.

Jeg trives alene, men i morgen skal jeg ringe Hans og høre om han er hjemme.

Soundtrack: Bugge Wesseltoft: Lone (låta var ikke lett å finne, så jeg bare linker til fantastiske Bugge som artist. Hvis dere finner albumet Moving på en eller annen CD-butikk; KJØP DEN!)

Fire Of Ada

Idag ble jeg skremt av min egen skygge. Kan det bety? Jeg tror det er litt teater det og.

Jeg liker Erlend Loe, jeg føler han er litt meg. Nå er det selvfølgelig slik de fleste føler om en forfatter man liker. Vi liker jo en tekst fordi vi kjenner oss igjen gjør vi ikke det? Jeg vedder på at du kjenner deg igjen i det jeg skriver av og til. Jeg er litt deg vet du. Det er bare sånn det er.

Konklusjonen av dette må vel være at verden ikke er så komplisert som alle skal ha det til? Hvis du kjenner deg igjen i en random fyr som babler om ingenting på nettet kan det jo hvertfall ikke bety at ting er mer komplisert enn vi tror.

Tenk så fint det hadde vært om vi ikke kunne snakke. Kroppspråk er en fin ting. «Ja» og «Nei» sier den oftest. Vi kan komplisere det til «Min mat» og «Jeg vil ha deg», men det er jo egentlig bare nei og ja, er det ikke? Det er det jeg tror hvertfall. Nå for tiden snakker vi jo om aksjer, økonomi, respekt, følelser, Em9 og tillit. Penger er jo bare en illusjon på eierskap. Eierskap=min=hold deg unna=nei ikke ta det=nei. Em9=ja, for det er en fin akkord. Jeg spiller kanskje litt for mye Em9, det er alltid den akkorden jeg spiller først når jeg tar gitaren. Eller noen ganger Emadd9, den er enda tristere, men litt mindre diffus.

Og følelser, de sier jo så mye rart. De sier «jeg er forelsket», «jeg er såret», «jeg er glad», «jeg vil ha pepperkake». Noen ganger sier de så mye at man blir helt forvirret. Da føler man seg ofte litt sår, jeg tror det er sånn jeg vil beskrive det, den følelsen jeg får når følelsene blir slitne av å si så mye rart uten å få respons.

Jeg tror alle vil få det mye bedre når de forstår at følelser egentlig bare sier ja og nei. Jeg håper det, for da er det ganske enkelt, og hvis det er sånn, da kan jeg hjelpe mange med å fortelle de at følelser, det er stort sett bare ja og nei.

De kan si kanskje da, det er vel da ting begynner å bli vanskelig.

Faen.

Soundtrack: Tin Hat Trio – Helium Reprise

Better Things

Dårlig med blogging for tida, så jeg bare legger ut en fin video-låt.