Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for oktober, 2009

Sjeldent er det sånn at imaget til et «progressive blackened death metal»-band er noe man kan beundre og synes er kult, med mindre man er akkurat sånn selv. Men jeg må bare si det, jeg synes disse britiske gutta ser skikkelig kule ut. Cheesy som faen, men likevel.

Spesielt vokkisen.

Soundtrack: Akercocke – Intractable (Words That Go Unspoken Part 2)

Advertisements

Read Full Post »

Akkurat nå sitter jeg i hjørnet mitt i leiligheta til Hans og gjengen og drikker kaffe mens jeg hører på Massive Attack. Stemningen rundt Mezzanine-albumet er så utrolig at jeg drømmer meg bort når jeg hører på det, uansett settingen.

«Dream on, dream on» Synger de, akkurat den setningen passer jo veldig godt her jeg sitter og drømmer og faller inn i tanker. Jeg er ikke så flink til å sette ord på disse tankene mine, men heldigvis har jeg et talent for å sette toner på disse tankene. Det som er litt morsomt med dette er at tonene jeg spiller og eller skriver ned ikke er inspirert av musikken jeg hører på, men av tankene musikken gir meg.

Det er altså ofte jeg sitter og hører på Monolithic og blir inspirert til å lage en stemningsfull fin jazz-låt med fine strykere og myk vokal. Tror kanskje det er den største, og kanskje eneste fordelen jeg har som låtskriver, nettopp det at jeg ikke blir inspirert av musikk, men det musikken gir meg, derfor lager jeg ikke musikk som ligner på noe av det jeg hører på.

Det er klart det ligner på musikk som er laget fra før, det gjør omtrent alt av alle band, men det er ikke så sikkert jeg har hørt den låta det ligner på.

Men jeg klarer ikke å lage musikk når det er folk her, det er kanskje min største svakhet, jeg må vente til jeg flytter for meg selv.

I går var jeg på gratiskonsert på Youngstorget, og litt dyrere konsert på Revolver, Cyaneed spilte begge steder og det var jo fett som vanlig. Men det som virkelig imponerte meg var disse gutta. Jeg har ikke skjekket ut myspace-musikken deres selv nå(Massive Attack nå), så jeg vet ærlig talt ikke hvordan de høres ut i studio, men den konserten de hadde på Youngstorget var intet annet enn helt fantastisk.

(Jeg skrev faktisk alt dette mens Hans, Petter og Eva satt på stua, jeg fortjener credz)

Edit: Har nå hørt litt på Mokoomba på myspace, og jeg konkluderer med at det ikke er halvparten så fett i studio som live, men fortsatt greit å høre på.

 

Soundtrack: Massive Attack – Teardrop

Read Full Post »

Masken har mange farger

Det som skremmer meg mest med å være meg, er at jeg ikke vet hva det innebærer, men det som skremmer meg mest med å ikke være det, er akkurat det.

Skjønner ikke hvorfor slike elementære ting skal være så vanskelig.

Jeg blir veldig fort glad i folk, og jeg blir veldig glad i de jeg er glad i. De jeg ikke blir glad i får masken, de andre får det jeg selv tror er meg, men jeg er fortsatt litt usikker på den.

Noen ganger er meg selv litt for mye for folk, da ber de meg sette på masken, eller kanskje de bare drar, og tar den på selv, da er den ofte grå, og kald.

Soundtrack: Kim Hiorthøy – Door Opens Both Way

Read Full Post »

Spying Glass

Det er helt merkelig hvordan jeg ikke klarer å skrive når det er folk i nærheten. Om det sitter en fyr på sofaen 8 meter unna nøler jeg skikkelig med å skrive, og jeg føler alt jeg skriver blir teit og nøler også med å legge ut. Skjønner ikke helt hva som er så vanskelig egentlig, jeg har vel litt mer sosial angst enn det jeg selv får meg til å tro.

Dette er Tricky, han er litt av en luring.

Soundtrack: Massive Attack – Man Next Door

Read Full Post »

Kaldt

Penejenta Blå var ikke på Bare Jazz idag, det var litt trist. Men jeg møtte Cara og Anders der, og det var egentlig helt greit, for kanskje det hadde blitt kleint om Penejenta Blå hadde vært der. Det at jeg kaller henne Penejenta Blå sier vel litt om hva slags forhold jeg har til henne. Dessuten var det å henge med Cara og Anders noe som ga meg godt humør.

Vi satt kaféen i noen timer før det ble for kaldt, de dro hjem til Drammen og jeg gikk for å kjøpe brød og majones. Da jeg kom frem til leiligheten var det steng og ingen var hjemme, siden jeg bare snylter på ly for tiden har jeg ingen nøkler selv og er fullstendig avhengig av at de som bor der er i nærheten så de kan åpne opp. Jeg ringte Hans for å spørre om jeg kunne hente nøklene hans så jeg kom meg inn, men hadde et bedre forslag; Next Life-konsert på John Dee.

For de som ikke har hørt om Next Life må jeg meddele at fetere liveband finnes ikke, det er et virrvarr av elektroniske lyder og sære rytmer og har et driv i seg som ikke kan sammenlignes med noe annet enn Motorpsycho, selv om det er det siste bandet jeg vil sammenligne Next Life med.

Konserten var noe av det kuleste jeg noen gang har vært med på, NUFF SAID.

Soundtrack: Next Life – Vanished

Read Full Post »

Blå?

Jeg er glad, jeg har fått meg leilighet og det er nesten vegg i vegg med stua til Fride. Jeg skal flytte inn den 1. Desember, da inviterer jeg alle sammen på kaffe og kake.

Og imorgen skal jeg på Bare Jazz, kanskje Penejenta Blå henger der idag.

 

Soundtrack: Snorking og hosting fra naborommet

Read Full Post »

I natt er det disse to som skal passe på at jeg sover godt.

Soundtrack: Damien Rice – Volcano

Read Full Post »

Older Posts »