Mother’s Whistler

Jeg skjønte akkurat at det å filtrere sorgen sin med piggtråd er en veldig dårlig idè. Man vil jo så klart filtrere så godt som mulig, og når man ikke har annet enn piggtråd tilgjengelig er det jo helt naturlig at man tar det i bruk.

Men det er nok best å vente på en klem.

Jeg vil ha et kamera.  Jeg hadde nettopp bursdag(hint hint)

Youn Sun Nah vil dere skjekke ut, selv om det ikke er det jeg hører på akkurat nå.

Soundtrack: Moondog – New Amsterdam

Leave It Like That

Snekring går så fort for tiden. 20 meter sør for huset til mamma befant det seg for tre dager siden kun en grunnmur og flere kabler og rør stakk opp fra muren. Nå holder de på med taket.

Hus kommer nemlig i flatpakker fra IKEA for tiden, ferdig isolert og malt. De har til og med vinduene og dørene ferdig installert.

Soundtrack: Motorpsycho – Wearing Your Smell

Mayday

Idag var det noen som søkte etter “Steinkjer hore” og kom inn på bloggen min.

Også sov jeg til 3 i dag. Jeg har et ambivalent forhold til det å våkne opp til middagsmat.

Soundtrack: UNKLE – Burn My Shadow

Die Wellen

Av og til blir man fanget i sin egen melankoli, og det behøver ikke å være en dårlig ting. Jeg vet ikke om jeg vil klare å holde meg stabil. Vi får se.

Viva la Einstürzende Neubauten og viva la melankoli.

Det rulla godt på tunga ikke sant?

Soundtrack: Einstürzende Neubauten – Nagorny Karabach

Dancing In The Dark

Jeg glemte at jeg hadde en blogg jeg. Tenk å glemme noe sånt.

Fride har flyttet til Inderøya for å gå på folkehøyskole. FN-linja i Sund for å være litt mer presis. Hun hadde bursdag i går, men hun blir sikkert glad for en forsinket gratulasjon. Med Fride i trøndelag bli Greverud straks litt mer ensomt, så jeg bestemte meg rett og slett for å dra litt hjem til min mor i nord før jeg tar på meg den skrekkelige utfordringen å leve uten Fride på loftet i Greverud. Mens jeg har vært her har jeg selvfølgelig vært flink til å oppfordre alle godtfolk til å komme på besøk til meg minst en gang i uka når jeg kommer tilbake. Om jeg er heldig blir det kanskje ikke så ensomt i Greverud likevel. Hurra.

Nå sitter jeg og ser på Disney Channel med lillesøster og mamma mens jeg hører på gammel musikk. Livet i trøndelag er jo egentlig helt greit. Jeg kommer sikkert til å sutre om at det er kjipt her om to uker dog.

Se, jeg har kort hår.

Soundtrack: Cannonball Adderley – Love For Sale

PS: Fin liste med gammel musikk her.

It Only Takes One Night

Dette bildet minner meg om noen. Hvem det er skal jeg ikke si.

Men det er et fint bilde.

I natt har jeg vært våken hele tiden. Jeg fant en edderkopp. Edderkoppen havna i toalettet og jeg bestemte meg for å rundvaske. Jeg har vel ikke rundvaska så mye ennå, men jeg har ommøblert leiligheten og tatt oppvasken og skal begynne å vaske gulvet etter jeg har kost meg litt til med kaffe og røyk. Macen min er nå strategisk plassert ved vinduet, så når jeg røyker nå vil det ikke lukte så mye som før.

Jeg har litt for hyppige angstanfall for tiden, jeg tror det er noe som koker litt oppi hodet mitt jeg må ordne opp i. Jeg har en tendens til å bare unngå ting som koker i hodet mitt selv om det nesten koker over. Jeg lover at jeg skal skjerpe meg.

Soundtrack: Dum Dum Girls – Will Be

Frank

Jeg liker Frank. Frank er en sang, jeg laga Frank for en ukes tid siden, og jeg har i tilegg miksa til en awesome synth som hever låta betraktelig og får folk til å tenke at dette er laga av en fyr som vet hva han gjør. Det er hvertfall det jeg håper folk vil gjøre. Jeg skriver ikke tekst, så jeg er ikke sikker på om låta kommer til å hete Frank etter at Lars har skrevet tekst til den, men det kan jo hende. Hvem vil ikke høre en låt som heter Frank?

Jeg har masse skjegg og langt hår for tiden og ser generelt ut som en lurv. Jeg har vært sånn i noen år nå egentlig. Nå skal jeg fortelle deg en hemmelighet.

Sånn egentlig er jeg sånn bare fordi jeg prøver å bygge opp selvtilliten min.

Selv om jeg ser ut som en lurv så har jeg draget på damene da, eller hvertfall Fride.

Soundtrack: Kaada – A Day And A Night And A Day

Parabola

Jeg sliter skikkelig med nettet for tiden, det vil rett og slett ikke funke. Jeg satte på Tool omtrent samtidig som jeg åpna denne siden, nå som jeg har begynt å skrive er jeg på låt nummer 5, og siden er fortsatt ikke helt ferdiglastet. Men rebelsk som jeg er skriver jeg likevel.

Kort oppsummering:

• Første møte med nevø Emil.
• Fått tilbud om å kjøpe en gitar som Hans Magnus Ryan har brukt til en innspilling av en EP.
• Chilla med mamma.
• Installert Windows 7 på PC’en til mamma og konfigurert den til å se akkurat ut som variant av Mac OS X.
• Road trip med søster og svoger ned til Oslo med bilen full av musikalsk stæsj.
• Besvimte på toget men fikk beskjed om at det var helt naturlag – kan skje med alle.
• Spilt masse Morrowind og har fått et awesome sverd som kan brenne opp store monsterrotter.
• Kommet hjem fra trøndelag til en Fride som akkurat var på vei til påskeferie i trøndelag.

Jeg har det fint da. Å spille i band fungerer som en selvtillitsboost, og selv om jeg ikke eier nåla i veggen, så er jo veggen egentlig veldig fin å se på uten den forbanna nåla.

Det blir ikke noe soundtrack i dag, jeg synes dere for en gangs skyld kan bestemme selv hva dere vil høre på.

Ruach

Jeg prøvde å sove, jeg lover.

Men når nattamusikken fenger meg så mye som Masada gjorde nå klarte jeg ikke å gjøre annet enn å ligge å knipse i takt og drømme om saksofoner og sag. Jeg ønsker meg en sag, og en cellobue eller noe, kanskje fiolinbue? Jeg vet ikke hva som funker best jeg, men sag er hvertfall svært morsomt å spille på, dere burde prøve det.

Uansett, jeg er hjemme i trøndelag en liten tur. Litt for å møte min nevø Emil for første gang, og litt fordi NAV dreit seg ut og ga meg for lite penger. Emil er ca 6 uker gammel og har rødt hår, og er litt tjukk. Tjukke babyer er alltid litt mer stas enn de tynne synes jeg.

Detergent er snart ferdig med sin første EP og hurra for det, dette er meg i studio – as handsome as always.

Soundtrack: Masada – Hashmal

Grow Grow Grow

Jeg er forbausende fornøyd med ukens Last.FM-charts. Den er rett og slett vakker.

Er dere ikke enige?

Jeg leker meg litt i studio for tiden med Detergent, og jeg elsker det. Jeg tror det kan bli noe fint ut av det bandet.

Soundtrack: PJ Harvey – Beautiful Feeling

The Short Drop, And A Sudden Stop

Jeg har starta en ny blogg med min gode venninne Fride, så jeg vet ærlig talt ikke om jeg kommer til å poste så mye stuff her i nærmeste fremtid. Kan hende jeg kommer tilbake og poster som en gærning, eller det kan hende jeg bare sletter den etterhvert. Det får vi se på.

Dette er bloggen vår. Den personen som klarer å svare på hva tittelen refererer til skal få en bolle tilsendt i posten.

Soundtrack: Xploding Plastics – Joy Comes In The Morning

Moving

Hei, jeg har min egen leilighet. Det vil da si jeg leier den, og ikke eier den. Men leier er jo bare eier med en ekstra l, og vi liker jo alle l, gjør vi ikke? Uansett er det veldig fint. Selve leiligheten er jo fin i seg selv, Fride som bor ca 2 meter unna er fin, min egen postkasse er fint og jeg kan gå naken rundt når jeg vil. Så alt er egentlig ganske fint, så lenge jeg husker å trekke for gardinene når jeg går naken rundt, eller så kan både jeg og Fride bli ganske flaue når hun skal komme på besøk.

Jeg har ingen stekepanne. “Jeg kan jo bare kjøpe en..” “Neineinei, det ordner jeg, du skal få en i posten snart”. Jeg har klart meg uten stekepanna da, det meste kan jo varmes i ovnen, -både kylling, poteter, svinekjøtt og fisk.

Jeg skulle gjerne lagt ut masse bilder, men jeg har ikke masse bilder å legge ut av leiligheta, derimot et smashing bilde av kjøkkenet tatt med Photobooth. Behold!

Det er et koselig kjøkken, synes ikke dere? Det er litt rotete akkurat nå, men jeg har en veldig slapp dag i dag, jeg har ikke laget middag en gang, bare en litt uvanlig stor sandwich med veldig mye kylling. Ser dere den matboksen oppå kjøleskapet? Da jeg dro fylte mamma den med mat til meg, jeg synes det var snilt gjort. Men da jeg hadde båret macen min fra A til B på togstasjonen i Trondheim skalv hendene mine så mye at når jeg prøvde å spise, mistet jeg den ene brødskiva på gulvet. Damn.

Liten oppsummering over ting som har skjedd siden sist:

-Jeg har flytta til Greverud, og sagt opptil flere ganger til folk at jeg har flytta til Gjerdrum, av en eller annen merkelig grunn.

-Jeg har blitt sjarmert.

-Jeg har tydeligvis sjarmert vedkommende som sjarmerte meg, tror jeg.

-Invitert den sjarmerende og sjarmerte vedkommende på snøhulebygging i hagen.

-Har ennå ikke bygd hule i hagen.

-Jeg har måkka(med hjelp) inn til leiligheten så jeg kommer meg inn uten å vasse i en halvmeter snø.

-Jeg har hørt gjennom Ringenes Herre-soundtracket, og The Elder Scrolls IV – Oblivion-soundtracket.

-Har ennå ikke kjøpt/fått stekepanne.

-Startet i nytt band.

-Lånt en gitar med hodeskalle.

-Jammet i over en time på gitar med Eirik på RIFF.

-Blitt kasta ut av RIFF.

-Laget mat alene og naken på kjøkkenet.

-Spist nakenlaget mat.

-Funnet ut at jeg egentlig er litt skapnudist.

-Glemt å kjøpe månedskort og fått bot på 750, men han botmannen var hyggelig, så det går bra.

-Spist meg mett for 30 kroner på Blitz.

Og egentlig en del andre ting også, men det er vel ikke alt som er like underholdende å lese, jeg må tenke litt på dere som leser også. Jeg gjør vanligvis ikke det vet dere, jeg beklager det.

Men jeg skal ikke skjerpe meg, for jeg liker egentlig best å bare skrive for meg selv egentlig, så får dere lese det som er morsomt og hoppe over alt annet. Noe som ikke gir mening, siden dere uansett må lese det for å finne ut om det er morsomt.

Jeg trives alene, men i morgen skal jeg ringe Hans og høre om han er hjemme.

Soundtrack: Bugge Wesseltoft: Lone (låta var ikke lett å finne, så jeg bare linker til fantastiske Bugge som artist. Hvis dere finner albumet Moving på en eller annen CD-butikk; KJØP DEN!)

Fire Of Ada

Idag ble jeg skremt av min egen skygge. Kan det bety? Jeg tror det er litt teater det og.

Jeg liker Erlend Loe, jeg føler han er litt meg. Nå er det selvfølgelig slik de fleste føler om en forfatter man liker. Vi liker jo en tekst fordi vi kjenner oss igjen gjør vi ikke det? Jeg vedder på at du kjenner deg igjen i det jeg skriver av og til. Jeg er litt deg vet du. Det er bare sånn det er.

Konklusjonen av dette må vel være at verden ikke er så komplisert som alle skal ha det til? Hvis du kjenner deg igjen i en random fyr som babler om ingenting på nettet kan det jo hvertfall ikke bety at ting er mer komplisert enn vi tror.

Tenk så fint det hadde vært om vi ikke kunne snakke. Kroppspråk er en fin ting. “Ja” og “Nei” sier den oftest. Vi kan komplisere det til “Min mat” og “Jeg vil ha deg”, men det er jo egentlig bare nei og ja, er det ikke? Det er det jeg tror hvertfall. Nå for tiden snakker vi jo om aksjer, økonomi, respekt, følelser, Em9 og tillit. Penger er jo bare en illusjon på eierskap. Eierskap=min=hold deg unna=nei ikke ta det=nei. Em9=ja, for det er en fin akkord. Jeg spiller kanskje litt for mye Em9, det er alltid den akkorden jeg spiller først når jeg tar gitaren. Eller noen ganger Emadd9, den er enda tristere, men litt mindre diffus.

Og følelser, de sier jo så mye rart. De sier “jeg er forelsket”, “jeg er såret”, “jeg er glad”, “jeg vil ha pepperkake”. Noen ganger sier de så mye at man blir helt forvirret. Da føler man seg ofte litt sår, jeg tror det er sånn jeg vil beskrive det, den følelsen jeg får når følelsene blir slitne av å si så mye rart uten å få respons.

Jeg tror alle vil få det mye bedre når de forstår at følelser egentlig bare sier ja og nei. Jeg håper det, for da er det ganske enkelt, og hvis det er sånn, da kan jeg hjelpe mange med å fortelle de at følelser, det er stort sett bare ja og nei.

De kan si kanskje da, det er vel da ting begynner å bli vanskelig.

Faen.

Soundtrack: Tin Hat Trio – Helium Reprise

Better Things

Dårlig med blogging for tida, så jeg bare legger ut en fin video-låt.

Can Anyone Who Has Heard This Music Really Be A Bad Person?

Finnes det noe bedre enn en eksentrisk ung dame som spiller gitar så fett at Adrian Legg bøyer seg i støvet?

Vel, det gjør det, men det kan jeg ikke si.. Dette er en familievennlig blogg.

Og mens vi er inne på air tap-gitar:

Stick Stickly!

Jeg..

hm.

Det er grunn til at jeg la ut denne, så se hele. Jeg godtar ingen unnskyldninger

Det Blev Fel

Det er litt godt å være hjem igjen egentlig. Jeg har gitarene mine her. Idag har jeg øvd og spilt og laget sanger og til og med sunget(jeg liker ikke å synge, er temmelig usikker på stemmen min) i flere timer. Jeg sliter med å finne på tekst til låta mi dog. Tekst er så vanskelig. Jeg fatter ikke at folk klarer å sette ord på noe de føler uten at det virker naivt og flaut. Vokal er egentlig veldig flaut, for det er jo i bunn og grunn en presentasjon av seg selv i sitt indre. Man blir så naken. Jeg liker å være naken, men ikke med folk jeg ikke kjenner, og jeg gidder ikke å tenke at teksten jeg skriver bare skal være for meg selv.

Så, på med masken.

Jeg tror han som sitter der er meg uten masken.

De andre kidza på bildet stod og diskuterte musikk og fremstilte det på en måte jeg ikke likte. Jeg synes musikk skal være kunst, og ikke kule gitarister med kule gitarer i flammelakk tenker jeg, og setter meg ned for meg selv, og nynner. Se så fornøyd jeg er der! Jeg likte den låta jeg nynna på, det er den samme som på soundtracket jeg linker til der nede.

Soundtrack: Kim Hiorthøy – Skuggan

Kick Ass

Angel

Jeg gir dere, månedens babe:

(Dagens ble litt for drøyt. Dessuten er det kult å ha månedens babe den 13. hver måned.)

Soundtrack: Massive Attack – One Love

Tristessa

Fin blogg dette her, 3 uker med 2-3 innlegg hver dag, så plutselig er jeg borte i tre uker, før jeg forsvinner igjen. Men dere skal vite det at hvis jeg ikke skriver noe på lenge, så er det vanligvis fordi jeg har det godt, eller det stikk motsatte. Men dere kan tenke at jeg har det fint, så blir dere kanskje litt glade av at jeg ikke skriver.

Nå har jeg kommet hjem fra Hanne og Knut. Jeg skulle egentlig bare være der i noen dager tror jeg, men det ble visst flere uker. Det var veldig fint. Flere uker med søster, søstersjæste og x-box og masse røyk og kaffe er absolutt ikke et dårlig liv. Jeg tror ikke de ble så veldig lei av meg heller, selv om jeg røk den ene bassstrengen til Knut. Stakkars Knut.

Iløpet av dette oppholdet har jeg:

-For første gang sett min søster spille trommer, faktisk på en eksamen.

-Kjøpt julegaver til venner og familie.

-Kjøpt dyr julegave til meg selv fra mamma.

-Gått en hel dag med en altfor stor turbukse bakvendt(altså smekken i rompa) uten at jeg la merke til det.

-Drukket massive loads of kaffe.

-Glemt iPod-lader.

-Sendt en pakke til Gran Canaria.

-Spilt massive loads of Xbox.

- Spilt masse bass. (jeg har blitt skikkelig flink)

-Hjulpet storesøster med låtskrive-eksamen.

-Kjøpt adventsgave til Hanne og Knut(jeg ville spille Assassins Creed selv og, så de får en annen julegave, kanskje en sjokolade eller noe annet godt).

Egentlig ikke en dritt altså, jeg har bare spist mat og spilt xbox egentlig.

Dette spillet har tatt opp mye av min tid i det siste.

Soundtrack: Smashing Pumpkins – Crush

All I Need

Jeg skal besøke storesøster i Steinkjer i dag.

That’s Life

Jeg liker det at nyttår i år faktisk representerer en god forandring i livet mitt.

Når jeg blir gammel skal denne sangen stå på repeat.

A Vivid Chaos

Det beste jeg vet er å ligge på sofaen i mørket og høre på musikk.

Nå klarer jeg det ikke lengre, jeg må hele tiden gjøre noe, men jeg orker ikke å gjøre noe.

Jeg hører fortsatt musikken, men den bare glir forbi før jeg egentlig helt skjønner hva som skjer. Den blir bare bakgrunnstøy. Men ikke nå, akkurat nå klarer jeg å nyte den, men jeg må gjøre noe, bare ikke for mye, for da glemmer jeg musikken.

Lurer på om dere skjønte et kvek av det jeg skrev nå.

Kjære Trøndelag, hvorfor gjør du dette mot meg?

 

Soundtrack: Mouth Of The Architect – Soil To Stone

Fifty Ways To Leave Your Lover

Jeg gir dere, dagens babe:

Soundtrack: Bugge Wesseltoft – Oh Ye

Music to Make Love to Your Old Lady By

Jeg gir dere, dagens babe:

Soundtrack: Lovage – Book Of The Month

What’s He Building In There

Filipino Box Spring Hog

Jeg gir dere, dagens babe:

Soundtrack: Tom Waits – Tango Till They’re Sore

Ocean And A Rock

Hei kjære bloggen min, vet du hva? Lisa Hannigan lager så fin musikk at bare sitter og smiler og er litt fornøyd nå. Det er sånn musikk jeg vil dele med deg kjære bloggen, for jeg tror du vil bli litt gladere og se litt mer lyst på livet når du får høre på slik fin musikk. Lisa er kjæresten til Damien Rice vet du, eller, de er kanskje egentlig ikke det, men jeg liker å tro det selv. Damien fortjener en fin dame , og Lisa tror jeg må være akkurat den dama han trenger. De liker å synge sammen hvertfall, det gjør de titt og ofte.

Se så vakker hun er. Det finnes ingen slemme folk som smiler på den måten.

Nå er det sånn da, at Lisa Hannigan ikke finnes på Spotify, sånn bortsett fra de sangene hun har med Damien Rice da, så klart. Men vi har jo faktisk noe som heter youtube. Det er ikke like fin lyd på youtube, derfor liker jeg ikke å bruke youtube, men vi får gjøre et lite unntak nå.

Se, det er en tekst der, så du kan synge du også.

 

Soundtrack: Lisa Hannigan – Splishy Splashy

Christmas Card From A Hooker In Minneapolis

Jeg gir dere, dagens babe:

PS: Ehm hehe, overskriften er bare en kul låt av Tom Waits, det er ikke for at Ebba er en hore fra Minneapolis som sender meg julekort.

Soundtrack: Tom Waits – Burma Shave

Grunnen..

..til at jeg ikke vil sove er at jeg vet at den nye dagen som kommer etterpå ikke vil gjøre meg mer tilfreds enn det jeg allerede ikke er. Det gjør meg litt redd.

Soundtrack: Cornelius – Another View Point

Half Day Closing

Hei bloggen. Jeg er litt trist i dag, og samtidig er jeg litt glad. Grunnen til at jeg er trist har jeg ikke funnet ut enda. Det er litt mye å holde styr på, litt mye kaos, og litt mye penger som suser hit og dit uten at jeg egentlig har kontroll i det hele tatt. Det er jo sånn det alltid går, det er en klisjé. Man gjør tabber i livet, og alt går galt både økonomisk, og på andre måter, og når man endelig tar seg sammen og skjerper seg, så slipper flyet bombene og ting hoper seg opp igjen. Heldigvis for meg kjære blogg, så har jeg tatt meg sammen, det er kanskje derfor bombene slippes nå, nå som jeg kan håndtere dem.

Grunnen til at jeg er glad er litt lettere å forklare; jeg klarer å håndtere bombene.

Tror jeg.

Folk er foresten egentlig veldig fine tror jeg, vi er bare litt redde.

 

Soundtrack: Portishead – Undenied

No One Loves Me & Neither Do I

Jeg gir dere, dagens babe:

 

Soundtrack: Them Crooked Vultures – Scumbag Blues

Taiyang Chulai

Jeg gir dere, dagens babe:

Soundtrack: Abigail Washburn – Captain

The Final Countdown

Dagens gledesgiver:

Blood Vortex

Jeg gir dere, dagens babe:

Soundtrack: Bloodbath – Like Fire

A Sight For Sore Eyes

Nylig har Dave Grohl(Nirvana, Foo Fighters), Josh Homme(Kyuss, Queens Of The Stone Age, Eagles Of Death Metal) og John Paul Jones(Led Zeppelin) samlet seg for å lage kongemusikk sammen. Og det resulterte i Them Crooked Vultures. Jeg har hørt gjennom plata to ganger nå, og jeg vil si at konseptet og resultatet (for å underdrive) er meget velykket. Plata er faktisk helt fantastisk, og dere burde løpe ut og kjøpe den med en gang.

Konseptet superband er jo egentlig en veldig fin ting, folk blir ofte skuffet av resultatet, men uansett er det alltid fint å se at artister fra kongeband samler seg og danner et nye band. Forventningene går ofte langt opp i skyene.

Så nå har jeg lyst til å lage en liten liste over folk jeg vil skal samle seg til å danne et nytt superband, det kommer antagelig aldri til å skje, men jeg gjør det likevel, så kan jeg drømme litt.

Mike Patton: Vokal, vokaleffekter, synth.

Tom Waits: Vokal, piano.

Les Claypool: Bass.

Terry Bozzio: Trommer, perkusjon.

Carla Kihlstedt: Fiolin, vokal.

John Zorn: Saxofon.

Frank Vignola: Gitar.

Dette er drømmen min, og for å få dere til å skjønne hvorfor jeg har valgt akkurat disse folka skal jeg legge ut noen fine youtubevideoer.

John Zorn:

Mike Patton:

Tom Waits:

Carla Kihlstedt:

Les Claypool:

Terry Bozzio:

Frank Vignola:

Soundtrack: Tom Waits – Clap Hands

You Think I Ain’t Worth A Dollar, But I Feel Like A Millionaire

“Ka du jobbe me førr tia da?”

“Æ e trygda æ”

*stillhet*

Det virker som folk generelt ikke vet helt hvordan de skal forholde seg til en autist som lever på atføringspenger. Ofte får jeg sympati. Skjønner ikke helt det. “Aww stakkar” sa hun, og ga meg en lang klem, som om jeg hadde mista mamman min i en skiheisulykke. Nei, jeg synes hele greia ofte blir litt dumt. Jeg går på atføringspenger fordi jeg sliter med å ta ansvar og ta meg sammen til å få og beholde en jobb, eller gå skole. Jeg får angst og annet tull når jeg prøver, så jeg får NAV til å hjelpe meg. Om alt går som planlagt har jeg en fin deltid eller fulltidsjobb om et år eller to. Det er jo ganske rimelig er det ikke? Jeg trenger jo bare litt tilvenning i arbeidsmiljø og rutiner, så skal alt gå veldig bra skal dere se.

Den fineste reaksjonen var uansett denne: “Får du ikke dårlig samvittighet av å godte deg med skattepengene til ærlige arbeidere!”.

Folk er rare.

PS: Noen ganger er det bare QotSA som funker.

 

Soundtrack: Queens Of The Stone Age – God Is In The Radio

Talisman

Jeg gir dere, dagens babe:

Soundtrack: Air – All I Need

Coffee and TV

Jeg skjønner meg ikke helt på døgnrytmen min. Siden jeg kom hjem til Skage har jeg våknet klokka 4 på morgenen. Det er jo fint å våkne tidlig, men 4 er litt drøyt. På en måte er det fint, jeg får tid til å gjøre ting jeg aldri tar meg tid til å gjøre andre ganger. Men se for deg at du spiser frokost klokka halv 5 på morgenen, så er du vant til å spise lunsj klokka 12-1. Det blir plutselig veldig lenge til, og når man i tilegg aldri merker at man er sulten før kroppen blir tullerusk kvirrevitt koko er det absolutt ikke en fordel. Jeg er tynn nok fra før.

Men mamma skal lage mat til meg snart da, hurra!

Dette er Blur, mmmm Bluuur. De har mange sanger om mat.

Soundtrack: Blur – Miss America

Face Of Melinda

I går var Lisa dagens babe, og jeg tror jeg skal presentere en dagens babe i dag og.

Men nå må dere huske at en dagens babe ikke er et forsøk på å objektisere kvinnen, men det er heller bare en presentasjon, i form av et fåtall bilder av de jeg kjenner som betyr mest for meg. Dvs, at dagens babe også kan være en gutt, eller en mann. Men siden jeg stort sett kjenner jenter, blir det nok flest av de.

Jeg gir dere, dagens babe:

Soundtrack – Opeth – Blackwater Park

I Remember

Det er ikke så kaldt ute når varme stemmer, og gode tanker varmer sinnet.

Dette er et gammelt bilde. Jeg tror jeg skal tilbake dit til sommeren.

 

Soundtrack: Damien Rice – Me, My Yoke And I

You Turn The Screws

Jeg har det fint!

Jeg gir dere, dagens babe:

Cake ér og blir verdens beste ryddemusikk.

Soundtrack: Cake – Haze Of Love

Jeg aner faktisk ikke hva jeg skal skrive her.

Jeg sovna klokka 8 i går kveld, høhø. Det var ikke så lurt, for nå har jeg ingenting å gjøre, og klokka er halv 4 på natta. Den fine boka Ebba lånte meg glemte jeg jo i Oslo. Bestemor har tydeligvis ryddet rommet mitt mens jeg var bort da. Hmm, det var fint.

Ooh! Stemmer, jeg ble jo utfordret av Eivind!

Derfor utfordrer jeg DEG til å lage en bloggpost med et bilde av hånden din hvor du skriver et budskap du vil dele med verden, og utfordre 5 andre bloggere til å gjøre det samme.

Det var ikke Eivind som kom på den utfordringen, men det er ikke så veldig nøye sier vi.

Jeg er litt lame, jeg gidder ikke å utfordre 5 andre, men jeg skal gå ut, ta med meg iPoden og sette på Zu, også skal jeg komme tilbake med tusj og gode planer om hva jeg skal skrive på hånden min, greit?

Brb!

Åkey, dette virker kanskje ikke som verdens lureste og fineste budskap, men jeg synes faktisk dette er det fineste ordet som finnes, og det er faktisk helt sant også. Du kan vri så mye du vil på det, men uansett kommer du til å ende opp med denne konklusjonen:

Hmm. Det ble speilvendt. Eller, såklart det ble det. Et bilde er jo alltid speilvendt. Klarer dere å se hva som står eller? Jeg håper det, for jeg skal ikke si det her, det vil ødelegge den kule svusjen over hele greia. Hvis jeg sier det kommer dere til å tenke “åja”, mens hvis dere sitter i 5-30 sek og prøver å finne ut hva som står, kommer det til å si “svusj!” og dere tenker “AHAAA!”. Ikke fordi jeg er så lur og kommer med kloke ord kanskje, men litt fordi dere faktisk klarte å finne ut hva som står der. Credz til dere.

Såeh! Hva skal jeg finne på nå? Klokka er ti over fire og nå er albumet til Zu akkurat ferdig. Jeg kan kanskje prøve å sove litt til, eller jeg kan gjøre noe annet, Hmm.

Soundtrack: Zu – Orc

I Was A Cloud

Jeg er ferdig.

Jeg tror jeg liker det.

Jeg er veldig stolt over meg selv nå, dere burde være det dere og.

Soundtrack: Shearwater – The Snow Leopard

Απόλαυση

Alt er mye klarere, og finere oppe. Luften smaker litt bedre. Likevel faller jeg tilbake.

Lørdagsmorgen klokka 10 pakker jeg sammen macen og klærne i fin koffert og min gamle skolesekk fra barneskolen. Den er blå skal dere vite, og romslig og fin og har plass til nesten alle klærne mine. Jeg tenker ikke over dette før jeg sitter på bussterminalen, men jeg kommer til å tenke på at jeg må se svært rar ut med en gammel koffert med et iMac-stativ stikkende ut så jeg ikke klarer å holde den på vanligvis, men bære den som om det var en mikrobølgeovn. Og med den søte blå sekken i kontrast til grønn fløyelsjakke og six-pence som nesten faller av hele tiden pga headsetet mitt. Jeg lurer på hva de tenker når de ser slike rare folk. Jeg prøver å finne ut hva jeg selv ville ha tenkt, men det går ikke an å vite sånt.

Jeg prøver å se litt på folk rundt meg, det kan se ut som over gjennomsnittet har lagt merke til meg, men de sysler jo bare med sitt. Jeg så sikkert ikke så rar ut som jeg selv trodde, eller kanskje folk bare er litt redde.

Jeg ville ha spurt meg om en røyk og slått av en prat og spurt om den rare tingen som stikker ut av kofferten. Men såklart jeg ville gjort det, jeg gjør meg jo selv til den jeg vil, er det ikke det alle gjør? Og man liker jo den man vil være.

Akkurat når jeg tenker litt på dette spør en jente meg om jeg har en lighter, hun ler litt av den søte rosa lighteren og spør meg hva jeg har i kofferten min.

Jeg tror hun ble litt skuffet når jeg sa det var en iMac.

Bussturen var fin, jeg har fått meg en iPod, den heter Ambassador iSpock og har 149 gigabyte med nøye utvalgte låter fra biblioteket mitt. Jeg har aldri hatt en mp3-spiller før(over lengre tid) så stemningen i det å gå rundt i byen og høre på Massive Attack, og det å sitte helt fremst i bussen i andre etasje med fin utsikt, og høre på Cornelius var nesten overveldende. Jeg satt i 10 timer i bussen tror jeg, jeg er ikke helt sikker, men det var fint. Jeg likte det, jeg har aldri følt jeg har hatt så god tid til å høre på musikk før.

Monica ventet på meg da jeg kom og ga meg en klem. Dere har sett henne før, -hvis dere har lest litt mer enn bare dette så klart.

Jeg forklarer resten i bilder.

Idunn kom også på besøk.

Jeg glemte å fortelle at jeg og Monica har danset vals i både 3-takt, 4-takt og 5-takt denne helga.

 

Soundtrack: Tool – Ticks And Leeches

Fail

Når jeg får gitt ut plate skal jeg også hacke meg inn på LastFM, og gjøre dette med masse uskyldige brukere for å promotere musikken.

Soundtrack: The Mars Volta – Roulette Dares (The Haunt Of)

Don’t Loose Yourself

Som dere nerder som kan binærkoder utenat (og/eller dere som var lure nok til å søke opp en binary translator) vet har jeg det ikke helt supert for tiden. Jeg hadde det ikke supert i sommer, og nå har jeg det ikke supert, bare at noen ganger kan jeg gjøre ting som gjør deler av livet litt supert likevel, så jeg klarer meg jo. Og som Eivind sa, så hjelper det med eplemost på bare jazz.

Men altså, i dag sov jeg altfor lenge, jeg sov såpass lenge fordi jeg satt oppe og tenkte. Så la jeg meg, og tenkte litt, før jeg tok meg en røyk og tenkte. Jeg tenkte til og med når jeg satt på do. Jeg må slutte å tenke. Så inviterer Ebba meg hjem hos henne for å drikke te og ikke tenke. Hun bor litt langt unna, så jeg hørte gjennom Lift Your Skinny Fists Like Antennas to Heaven av Godspeed You! Black Emperor på veien dit mens jeg spiste pølse og tenkte.

-Han ved siden av meg har samme hår som han fyren vi traff tilfeldig mens vi gikk tur med hundene, -Konows Gate, -Denne sangen hørte jeg faktisk på når jeg venta på at hun skulle komme hjem fra skolen, -Ullgenser, -Skjerf, -Hun jenta smilte til meg, smilet ligner på..

Ja dere skjønner nok greia.

Hvordan dette er mulig vet jeg ikke, men tvert jeg fikk en klem av Ebba forsvant alt dette, og alt som stod i tankene mine da var øyeblikket der og da.

Jeg er litt loka, som Ebba så fint sier det.

Dette er også litt loka: Bell Ringer Fail

Soundtrack: Thomas Dybdahl – Rain Down On Me

01000001 01110101

00110101 00100000 01101101 11000011 10100101 01101110 01100101 01100100 01100101 01110010 00100000 01101111 01100111 00100000 01100100 01100101 01110100 00100000 01100111 01101010 11000011 10111000 01110010 00100000 01100110 01101111 01110010 01110100 01110011 01100001 01110100 01110100 00100000 01101100 01101001 01101011 01100101 00100000 01110110 01101111 01101110 01100100 01110100 00100000 01101000 01100101 01101100 01100101 00100000 01110100 01101001 01100100 01100101 01101110 00101110 00100000 01001010 01100101 01100111 00100000 01110100 01110010 01101111 01110010 00100000 01101010 01100101 01100111 00100000 01100010 01110101 01110010 01100100 01100101 00100000 01110011 01101011 01100001 01100110 01100110 01100101 00100000 01101000 01101010 01100101 01101100 01110000 00101110

 

01010011 01101111 01110101 01101110 01100100 01110100 01110010 01100001 01100011 01101011 00111010 00100000 01000001 01100010 01101001 01100111 01100001 01101001 01101100 00100000 01010111 01100001 01110011 01101000 01100010 01110101 01110010 01101110 00100000 00101101 00100000 01010011 01110100 01110010 01100001 01101110 01100111 01100101 00100000 01010100 01101000 01101001 01101110 01100111 01110011 00100000 00001101 00001010 00101000 01000001 01100010 01101001 01100111 01100001 01101001 01101100 00100000 01010111 01100001 01110011 01101000 01100010 01110101 01110010 01101110 00100000 11100010 10000000 10010011 00100000 01010011 01110100 01110010 01100001 01101110 01100111 01100101 00100000 01010100 01101000 01101001 01101110 01100111 01110011 00111010 00100000 01101000 01110100 01110100 01110000 00111010 00101111 00101111 01101111 01110000 01100101 01101110 00101110 01110011 01110000 01101111 01110100 01101001 01100110 01111001 00101110 01100011 01101111 01101101 00101111 01110100 01110010 01100001 01100011 01101011 00101111 00110100 01111010 01010110 01100100 01010111 01001100 01010110 01000010 00110101 01100110 01110101 01110101 01010111 01101010 01100010 01001000 01111001 00110010 01010110 01100001 01101011 01001101 00101001

Cha-cha-cha

Jeg har ikke anledning til å legge ut bilder så ofte, for jeg har jo ikke et eget kamera, men av og til tar folk bilder av ting og tang jeg er med på, og da kan jeg benytte anledningen til å stjele litt(med tillatelse såklart) og gjøre bloggen litt mer fargerik.

Alle som kjenner meg bare litt burde vite hvor fint det er for meg at dette mennesket eksisterer.

 

Lars er den kjekke og forfengelige av oss her i kollektivet. (Jeg bor egentlig ikke her, men jeg har sovet på en madrass i stua i en måned, så jeg føler meg som en av gjengen likevel)

 

 

Nå passer det kanskje godt å forklare hvor disse bildene kommer fra. Hans og Petter vekte meg klokka 5 og sa det skulle bli fest (noen ganger sover jeg faktisk såpass lenge). 15 min senere spurte Fride meg om jeg visste om noen fester, jeg sa såklart ja. Jeg, Petter og Hans hadde ikke fått med oss at det var halloween, så når det kom en liten harepus trippende inn døra skjønte vi egentlig ikke helt hva som skjedde. Harepusen heter Therese btw og var ikke så verst til å gi hareklemmer.

 

Det var en snasen minifest skal jeg si deg, vi hadde til og med en selverklært rocke-DJ. DJ Thomas heter han.

 

Mette pjusket meg i håret.

 

 

 

 

 

Ble litt sjokkert over hvor tynn jeg egentlig er, jeg burde spise litt mer kake.

 

Soundtrack: Meshuggah – The Exquisite Machinery Of Torture

Fint

Jeg har fått meg iPod, så jeg kan gå rundt og høre på musikk hvor jeg vil.

Det er som å ha et bærbart piano med seg overalt, et piano som spiller alle intrumenter som finnes og synger.

 

Soundtrack: Thomas Rusiak – Spinning